Jeg er utflytta finnmarking og studerte medisin i Tromsø. Jeg var i turnus på Levanger sykehus og ved legekontoret i Bjugn. Så jobbet jeg noen år på Ørland Legesenter. 2003 fikk jeg jobb i barne og ungdomspsykiatrien og fant ut at her kunne jeg jobbe i ett tempo som passet meg bedre.

En av de første ungene jeg møtte var en 7 åring med alvorlig tvangslidelse. Med hjelp av en god behandlingsmodell og en dyktig veileder kunne jeg hjelpe barnet og familen tilbake til en vanlig hverdag. Her var endelig verktøyene jeg hadde savnet som fastlege. Jeg tok videreutdanning i kognitiv terapi og fortsatte å jobbe med angstlidelser og spesielt tvangslidelse.

Når jeg fortalte erfarne kollegaer hva jeg jobbet med, møtte jeg ofte responsen «Tvang, men er ikke det slitsomt? De blir jo aldri bra.» Det var jo slett ikke min erfaring, med det rette verktøyene og ett skritt av gangen kunne jeg hjelpe de fleste. Jeg var så heldig å være endel av NordLOTS studien som bekreftet min erfaring svart på hvitt.

Da helsa satte en stopper for å gå i vakt og dermed muligheten til å bli ferdig barnepsykiater valgte jeg å lage min egen jobb i 2013.

Jeg oppdaget raskt at jeg manglet verktøy til å hjelpe voksne som bekymret seg mye eller kastet bort tid og krefter på å håndtere tanker og følelser. Hvordan kunne jeg hjelpe disse bedre?

Metakognitiv terapi regnes som en del av tredje bølge av kognitiv terapi. Her var en bedre behandling for de som ikke hadde nytte av tradisjonell kognitiv terapi.

Jeg tok metakognitiv utdanning i Manchester og Oslo. Endelig kunne jeg se rask bedring hos flere av de som kom til meg for å få hjelp. Nå bruker jeg mest metakognitiv terapi og har også tatt påbyggingskurs (Level 2) for å kunne møte folk med sammensatte problemer bedre.

Ett spørsmål om «Kan du veilede våre ansatte?» Fikk meg til å ta veilederutdanning i kognitiv adferdsterapi for barn og ungdom i 2019-2020. Når jeg nå veileder en gruppe leger i BUP som tar kognitiv terapi utdanning føles det som om at ringen er sluttet.